Herrelaget - En Seiersmaskin
Forfatter: Roald Osmundsen
18. oktober 2014
Martin Urnes & Co med seier også i ukens cupfinale, denne gang borte mot Skjold.
Det sies at den neste kampen alltid er den viktigste, og det gjelder i aller høyeste grad for vårt herrelag. Her er det cupfinale hver eneste uke, og denne ukens finalemotstander var Skjold. Selv om det var bortekamp så kunne vi ikke satse på bortemålsregelen. Denne kampen måtte vinnes. Akkurat som den forrige, den før det, osv.
For første gang på lenge hadde vi også full stall å velge fra, så det var en betinget optimisme å spore inn i mellom all nervøsiteten.
Vi gikk for følgende startoppstilling:
Jostein Holmsnes, Vetle Broen, Alexander Hauge, Kai Ramos Urrang, Bjarne Aksnes Martinsen, Daniel Østrem, Espen Helland, Asbjørn Helgeland, Håkon Osmundsen, Adrian S. Tjomsland og Martin Urnes.
På benken fra start satt Tobias Lothe Stava, Johan Veland Kjellesvik, Herman Lothe Stava, Håkon Andre Waage, Sjur Lothe, Jørgen Fludal og Kjell Sture Jensen.
Optimismen ble ikke mindre da vi så at Skjold hadde vært så elskverdige å sette mange av sine rutinerte spillere på sidelinja, og gi en del av ungdommene i stallen sjansen fra start. (Har alltid likt Skjold!)
Vi, på vår side, hadde denne gang opp til flere med skjeggvekst i startelleveren, og med 24 år så var nok dette årets høyeste gjennomsnittsalder for oss. Da hadde vi for øvrig med oss en på 48 og en på 34…
Så for første gang kunne vi gå til kamp med følelsen av at det var vi som var mennene og de andre som var guttene. Det hadde vi også lyst å vise fra start, og vi klarte det.
Vi klarte å bruke ballen fornuftig og spilte oss til et par gode sjanser i løpet av de første minuttene, men verken Martin Urnes eller Adrian Tjomsland klarte å score på gode muligheter.
Det måtte en corner til.
10 minutter er gått da Adrian Tjomsland slår en god corner fra høyre, og selv om det var forrige uke han hadde bursdag, så får han en gavepakke fra hjemmelaget som sender den videre inn i eget mål.
Passe naive, med dårlig hukommelse, og sterk tro føler vi oss trygge på at i dag er dagen det virkelig skal gå veien. Vi blir styrket i denne troen når vi fortsetter å flytte ball, og for første gang i år har vi følelsen av at det er farligere når vi angriper enn når motstanderen gjør det.
Det må jo være et godt tegn.
Eller kanskje ikke.
Ut av ingenting klarer hjemmelaget å utligne. Midtveis ut i omgangen får vi først et frispark, og så et straffespark mot oss. Begge av en sort som vi hadde blitt veldig positivt overrasket om vi hadde fått selv. Dagens jubilant hos hjemmelaget, John Hettervik som spilte sin 445 A-lags kamp, setter straffen sikkert og 1-1.
Dette gir de unge guttene, og den gamle mannen, hos hjemmelaget troen på at Haugesunds stolthet likevel ikke er uovervinnelige. De fortsetter å angripe oss med stadig økende styrke, mens vi glemmer å bruke ballen til noe annet enn å slå den så høyt, raskt og langt som mulig. Ikke noe vakkert syn, og siden vi heller ikke har trent på dette, så blir det ikke akkurat bra.
Skjold er litt utradisjonelle i stilen og vanskelige å spille mot. De angriper raskt og godt med halve laget, og står i balanse med den andre halvdelen. De kommer stadig nærmere målet vårt, dog uten å skape de store sjansene.
Vi på vår side blir, med ett unntak, stressa og har et par "Tro på julenissen"-skudd der vi sender av gårde avslutningene i ubalanse fra 40-50 meter.
Det ene unntaket gir oss imidlertid en gyllen overgangsmulighet. Et par av hjemmelagets forsvarere har forvillet seg opp på vår halvdel, og når vi vinner ballen kommer vi både med kvalitet og kvantitet. Fire-fem helhjerta løp fremover gjør at vi plutselig er 5 mot 3, men vi blir avvinket for offside når den siste pasningen kommer.
Så, i det siste minuttet av første omgang skjer det som ikke måtte skje. Skjold har et frispark fra 30-35 meter og fyller på med folk inne i vår 16 meter. Vi lar oss lokke for langt inn mot eget mål, og da frisparket lander inne på vår 5 meter strek klarer ikke keeper å nå frem, og dagens jubilant "445 Hettervik" header inn 2-1 målet.
Før vi rakk å ta avspark varslet klokka at de første 45 minuttene var gått. Vi fikk likevel et siste angrep. Det endte med corner, og en Kai Ramos Urrang stuss som ble reddet på streken. Våre spilleres protester var ikke mer høylytte enn at det sikkert var riktig at den ikke var inne, selv om det fra vår plass 60 meter unna så ut som en soleklar scoring…
Pauseresultat: Skjold-Haugar 2-1.
I pausen ble vi enige om at vi måtte begynne å ta bedre vare på ballen, og at vi gjennom dette helt sikkert ville kunne spille oss frem til nye sjanser. Defensivt hadde vi stort sett hatt kontroll, og Skjold hadde ikke spilt seg til noen sjanser selv om vårt solide stopperpar enkelte ganger var dratt ut av posisjon. Vi ble også enige om at det var viktig å holde oppe humøret og stå samlet.
Vi gjorde ingen bytter i pausen, og selv om Skjold byttet inn flere av de presumptivt beste spillerne så var det vi som tok kommandoen, og før det første kvarteret var passert så hadde vi tatt ledelsen.
Først scorer Espen Helland sitt første mål for klubben når han banker den i lengste hjørnet med venstreslegga etter et godt, langt løp inn i boksen, og deretter er det Spielführer Martin Urnes som nyter godt av at han for en gangs skyld gjør som han får beskjed om…
Et lurt bueløp bak hjemmelaget forsvar ender med at han er på riktig plass da keeper må gi retur på Asbjørn Helgelands frispark, og dødelig effektiv som han er fra 2 meter og inn, så setter han den enkelt i mål med innsiden av go'foten og vi er i ledelsen.
Ekstasen av å være i ledelsen blir bare dempet av at det er så veldig lenge igjen. Så mye kan skje, og har skjedd, med dette laget på en halv time.
For å prøve å sementere det litt over midten, og overbefolke sentralt i banen, gjør vi to bytter midt i omgangen. Ut kommer begge kantspillerne, Daniel Østrem og Adrian Tjomsland, og inn kommer Johan Veland Kjellesvik og Kjell Sture Jensen. Johan går inn på venstrebacken, Bjarne flyttes frem i en diamant på midten, mens evigunge Jensen går inn på topp sammen med Spielführeren. Fint å kunne sette inn på Kjell Sture når de andre tror de ikke har mer å gi.
Dette gir oss enda bedre kontroll på kampen, og når vi i tillegg klarer å senke skuldrene nok til at vi kan spille ballen til en blå flere ganger på rad, så begynner det å se bra ut. Det begynner også å bli effektivt og vi er stadig vekk på farlige visitter foran vertenes mål.
En av visittene ender med at Martin Urnes blir lagt i bakken innenfor 16-meteren, og kampens andre straffespark er et faktum. Straffesparket setter han selv sikkert i mål, og med 4-2 og 10 minutter igjen å spille så er det nesten så vi tar oss i å tenke at fotball er gøy.
Dagens siste bytte gjøres da en tom Espen Helland viker plass for Sjur Lothe. Vi fortsetter å spille ball, men selv om vi de siste minuttene spiller oss frem til flere store sjanser, så blir det ikke flere mål. Siden dommer Tore Risangers elskede Leeds United spiller TV-kamp kl. 20.45, så blir det heller ikke mer tilleggstid enn nødvendig og vår andre seier på rad er et faktum.
Sluttresultat: Skjold - Haugar 2-4
Igjen så er det mange som står frem og tar ansvar når det virkelig gjelder, men som for alle andre seiersmaskiner, så er det vanskelig å fremheve enkeltspillere og vi kaller også denne seieren for en Lagseier med stor L.
Defensivt er det bunnsolid. Skjold klarer ikke å spille seg til en eneste stor sjanse i løpet av 90 minutter. Fremover skaper vi mer og mer jo lenger ut i kampen vi kommer, og hvis vi ser bort fra siste halvdel av første omgang så var det en solid og bra gjennomført kamp.
Med denne seieren legger vi nok en gang press på divisjonens formlag Etne, som nå må ta poeng mot Voll i morgen for ikke å rykke ned sammen med Nord som tok den ene nedrykksplassen etter 1-5 mot Skudenes i kveld. La oss håpe det går "pokker i Voll" for dem.
Til tross for at vi fremdeles kan rykke ned med tap i siste serierunde mot Skudenes, neste fredag, så kan vi faktisk også havne helt oppe på 7.plass med seier.
Med den gutsen og stemningen som er i laget nå, så er det dumt at vi startet seiersrekken så seint, og at opprykkstoget i realiteten gikk i mai…
Oppdatert tabell finner du her..
Neste kamp: Skudenes på Sakkestad, fredag 24.oktober kl. 19.00