[email protected]


Logo
Bli medlem
KALENDER

Asbjørn Saltveit er død.

Forfatter: Roald Osmundsen

31. august 2015

Forside
News article image

Det var med stor sorg vi mottok det triste budskapet om at Asbjørn Saltveit var gått bort, bare 70 år gammel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når vi først skulle få et slikt trist budskap så ville tilfeldighetene at vi fikk vite det på Haugesund Stadion, der Asbjørn hadde opplevd så mye kjekt. På en trist og vemodig måte var det nesten som om det var slikt det måtte være.  For oss var Asbjørn, idrett og Stadion noe som hang naturlig sammen.  

Med Asbjørns bortgang har hele fotballfamilien på Haugalandet mistet en gledesspreder, og vi i Haugar mistet en god, gammel Haugargutt som bidro i klubben på alle plan siden han kom til oss fra Djerv 1919, høsten 1967.

I Haugars jubileumsbok fra 1989 kan vi lese at "I løpet av et par hektiske måneder høsten 1967 ble fotballmiljøet i Haugesund til en kokende heksegryte av rykter og overganger."

Asbjørn var en av dem det kokte mest rundt. Han hadde spilt på ungdomslandslaget, men med Djerv 1919 i 4.divisjon hadde han fått beskjed om å komme seg høyere opp i divisjonssystemet. Vard spilte i 2.divisjon og var klare favoritter til å sikre seg den talentfulle midtbanespilleren, men han endte i 3.divisjon med Haugar. Som det står i samme jubileumsbok: "Harry Kallevik ansatte like godt Asbjørn Saltveit i sitt eget firma".

Til tross for at han brakk foten i en treningskamp før sesongstart, ble 1968 en jubelsesong med opprykk til 2.divisjon for Haugar. Det påfølgende planlagte opprykket til datidens Tippeliga ble det imidlertid ingenting av, og etter to sesonger på nest øverste nivå, bar det tilbake til 3.divisjon, der han avsluttet sin spillerkarriere i Haugar. Totalt fikk Asbjørn 174 A-kamper for Haugar.

Han fikk mange flere som trener. Etter å ha avsluttet sin spillerkarriere, trente Asbjørn Haugarlag på mange aldersnivåer, fra de aller yngste og opp til A-laget. To ganger stilte han opp som A-lagstrener på kort varsel. Først da Dennis Burnett brått og uventet ble løst fra kontrakten i 1982, og enda bråere i 1992 da han og Tor Nilsen måtte inn å overta tidenes yngste 1.divisjonslag.

Asbjørn gjorde for øvrig comeback som spiller da Haugarhallen kom. Som en av drivkreftene bak Pensjonisttreningene var han i hallen hver tirsdag og torsdag, og som tidligere var det et ufravikelig krav at pasningene han mottok var "to the feet".

I tillegg til å være spiller og trener, gjorde Asbjørn også en skikkelig administrativ innsats i Haugar. Han har hatt utallige verv både i klubben og i Aldermannslaget, og var et soleklart valg da vi i 2012 skulle velge medlemmer til et nyopprettet Klubbens Råd.

Helt frem til det siste arbeidet Asbjørn også dugnad for Haugar som vakt under FK Haugesunds hjemmekamper. Det er således ikke bare i Haugar det nå står en tom plass.

Med sitt gode humør og frodige språk ble det alltid god stemning rundt Asbjørn. Han hadde alltid en god replikk på lager, og var bl.a. mannen som introduserte både "sleggefett", "kanelstenger" og andre språklige blomster i garderobespråket.

Vi sender våre varmeste tanker til de etterlatte og gleder oss over at arven etter Asbjørn lever videre i Haugar, både gjennom barn og barnebarn.

 

Takk for alt, Asbjørn.

 

På vegne av Sportsklubben Haugar

Roald Osmundsen
Daglig leder