Per Haftorsen (1947 – 2026)

Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at Per Haftorsen er gått bort, 79 år gammel. Med det står det en åpen plass igjen. På toppen.

Per er nemlig den eneste mannen i klubbens nesten 90-årige historie som har spilt på A-landslaget som Haugar-spiller. Landslagsdebuten kom i 1969, da han, som 2.divisjonsspiller, kom inn som innbytter mot Polen. Det var ett minutt igjen av kampen da keeperkollega Kjell Kaspersen, på stillingen 1-5, ga beskjed til trenerbenken at han var skadet og bare måtte byttes ut. Det viste seg etterpå at det bare var tull, men han ville så gjerne at Per skulle få sin velfortjente debut!

Allerede kampen etter var rollene byttet. Per Haftorsen, Haugar var det første navnet på lagoppstillingen da Danmark kom på besøk til Ullevål i september 1969. Han fortalte selv at det var en snakkis før kampen om hvorfor i all verden et norsk A-landslag skulle bruke en nesten helt ukjent keeper i målet, men etter en kjemperedning et par minutter ut i kampen, så var all forhåndsskepsisen glemt. Per fortsatte storspillet, holdt nullen og Norge vant 2-0. Og Per fortsatte som førstekeeper.

Totalt fikk Per 10 landskamper som Haugar-spiller, før han satte kursen mot Østfold og Eliteseriespill for et av datidens storlag, Fredrikstad. Her fikk han ytterligere to A-landskamper, blant annet den berømmelige 0-9 kampen mot Johan Cruijffs Nederland i 1972. Per var Norges desidert beste spiller og fikk gult kort tidlig i første omgang for drøying av tid. Etter kampen forhørte Feyenoord, som akkurat hadde vunnet datidens Champions League, seg om en overgang, men det ble aldri en realitet. "Hadde jeg gått av i pausen, så hadde jeg garantert vært proff, for den førsteomgangen er den beste jeg har spilt.", var Pers kommentar til kampen. Det stod bare 0-1 til pause, til tross for at hele omgangen var blitt spilt rundt Norges 16-meter. "Vi fikk applaus da vi kom oss over midtbanen."

Som Fredrikstad-spiller holdt Per også på å bli seriemester i 1972, men tapte på målforskjellen. Det skyldtes ikke keeperen, for han hadde en knallsesong, ble kåret til Årets Spiller og vil for alltid stå igjen som første mann i historien som fikk 10 poeng på VG-børsen.

Overgangen til Fredrikstad var imidlertid ikke første gang Per Haftorsen forlot Haugar. Han startet hos oss som 10-åring, men måtte konkurrere med eldre gutter, og en av dem var Arvid "Regy" Gabrielsen som viste seg umulig å kapre keeperplassen fra. Det endte med at Per meldte overgang til Nord, men i 1962 ble han hentet tilbake. "Regy reiste til sjøs.".

Tusenvis av treningstimer, de aller fleste egentreningsøkter med Rein Johannesen, ga resultater og Per ble førstekeeper i Haugar, på kretslaget, på aldersbestemte landslag og etter hvert på A-landslaget. Han ble for alvor kjent for det norske fotballpublikummet da det norske juniorlandslaget, mot alle odds, gikk til topps i ei turnering i Halmstad i 1965. Finalen mot Sovjetunionen, som av en eller annen grunn ble vist direkte på norsk tv, gikk til straffer og Per ble den store helten og båret på gullstol etter kampen.

Etter 1974-sesongen bestemte han seg for at nok var nok og kom tilbake til Haugar og Haugesund. Her fortsatte han storspillet, denne gang på nivå 3, sammen med gode, livslange kamerater. Han fikk også med seg oppstarten på klubbens storhetstid med engelskmenn, og var med på opprykket til nivå to i 1978. Etter bare noen få kamper av 1979-sesongen så var det slutt. "Jeg kjente at jeg var forsynt. Og med ny keeper på plass så satte jeg heller ikke klubben i en vanskelig situasjon."

Men Per Haftorsen har gitt Haugar mye mer enn bare sitt bidrag mellom stengene. Alle barna hans ble Haugar-spillere og to av dem fulgte faktisk i pappas fotspor som aldersbestemte landslagskeepere. Han elsket å følge med, og helt frem til det siste fulgte han med fra sidelinja når barnebarna var i aksjon. Med stor glede.

Fremdeles går det heldigvis ikke en dag uten at det er en Haftorsen-etterkommer på Sakkestad. Sønnen Per Andreas er keepertrener for våre beste keepere av begge kjønn, barnebarn Sverre er med på A-laget, og som om ikke det er nok er barnebarn Libe i hallen med FKH-damene med jevne mellomrom. Hvis vi i tillegg tar med at resten av familien også har vært involvert både på og utenfor banen, så er det ikke så rart at Haftorsen-navnet for alltid vil stå med gullskrift i Haugar-historien.

Vi sender våre varmeste tanker til hele familien i sorgen over familiens, Haugars og "Norges, Norges nr. 1."

Hvil i fred, Per, og tusen takk for innsatsen gode Haugargutt!

På vegne av oss alle i Haugarfamilien,

Roald Osmundsen, Daglig leder