Godtfred Tordahl er død

Det er med stor sorg vi har mottatt det triste budskapet om at en av våre stiftere, og æresmedlem, Godtfred Tordahl sovnet stille inn i formiddag, nesten 96 år gammel. Med det har vi mistet vår mest aktive stifter, en vaskeekte Haugarmann og den eneste som har levd tett på klubben i hele vår 78 år lange historie.

Godtfred var 18 år den gang de 18 kameratene fra Risøy bestemte seg for å starte sin egen fotballklubb. De ville først kalle seg Odd, men ble nektet av Norges Fotballforbund (NFF) ettersom dette navnet var i bruk i Skien. Det måtte tenkes nytt. Løsningen stod på veggen på skofabrikken de gikk forbi hver dag på vei til skolen; HAUGAR.

Søknaden om å bli tatt opp som medlem i Norges Fotballforbund ble skrevet, og det var Godtfred som måtte legge ut 10-øringen til porto for å få sendt søknaden. En 10-øring han for øvrig fikk refundert på klubbens 70-årsdag, uten renter, men med fin ramme rundt!

Godtfred var også med på laget som spilte Haugars første kamp, på bortebane mot Åkra, den 2.juni 1940. I Haugars jubileumsbok fra 1964 beskrives turen slik: "Det må nevnes at til denne kampen syklet Haugar. I alt 28 sykler, inklusive en tandem, og materialforvalter med ballen på bagasjebrettet. De første patrioter var med, og for første gang lød det utover en fotballbane: 'Heia Haugar!'".

Med all respekt, så er det nok ikke spilleren Godtfred Tordahl som har satt dypest spor i Haugars historie. Det var som leder, tillitsvalgt og Ja-menneske han virkelig satte spor etter seg.

Da krigen kom, og den organiserte idrettsaktiviteten ble forbudt, var det Godtfred som tok på seg det tunge ansvaret med å passe på ballen. Det var også han som var pådriveren for å starte opp igjen etter krigen, og således skal ha hovedæren for at Haugar ikke bare ble en døgnflue.

Godtfred var ikke den som tok størst plass eller snakket med de største bokstavene, men han gjorde alltid en skikkelig jobb, og alltid til Haugars beste. Og når han sa noe så var det alltid verdt, og kjekt, å høre på. Var det noe vi lurte på fra klubbens tidlige år, så var det bare å spørre Godtfred. Han husket alt, og kunne fortelle de rareste historier fra fotballens spede barndom på Haugalandet.

Det er umulig å fortelle om alt Godtfred har gjort for Haugar, men vi kommer ikke utenom alle arbeidstimene han har lagt ned på Haugarhuset opp gjennom årene. Da huset var nytt hadde Godtfred kveldsvakt på huset stort sett alle hverdager fra kl. 17.00 til 22.00. Da var huset åpent slik at de unge som hadde vært på trening kunne komme opp i storsalen å kjøpe brus og chips, og spille bordtennis og biljard. De eldre kunne drikke kaffe og spise skiver med fiskepudding og krabbe. Haugar skulle imidlertid drives nøkternt, så det ble ofte mye fiskepudding og lite krabbe.

Så lenge helsa holdt så var Godtfred innom Haugarhuset med jevne mellomrom. Det var alltid like kjekt, og uansett hvem som var innom så hadde Godtfred en historie om deres klubb, deres foreldre, besteforeldre eller aller helst oldeforeldre. Kjekt!

De siste årene tilbragte han på Udland Omsorgssenter, dårlig til beins, men fremdeles like kvikk i hodet. Og alltid mottagelig for besøk fra gamle Haugarvenner. At han til det siste var en ekte Haugargutt, med glimt i øyet, bevises ved at noen av hans siste ord til besøkende fra Haugar var at "nå er jeg så dårlig at jeg tror jeg må melde meg inn i Vard. Det er bedre at det er en Vardmann som dør enn en Haugarmann."

Det var nok bare tomme trusler, for var det noe Godtfred var, så var det en ekte Haugargutt.

Vi sender våre varmeste tanker til familien, samtidig som vi gleder oss over at Godtfreds gener fremdeles lever videre i vår ungdomsavdeling.

Takk for alt, Godtfred, og Heia Haugar!

Haugesund, 26.april 2017

Roald Osmundsen
Daglig leder